SOSIAL KOMPETANSE
”Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutsetning for sosial mestring, og for å oppnå sosial akseptering eller etablere nære og personlige vennskap” (Definisjon av Ogden 2009)
1. SAMARBEID – å kunne samarbeide
Å kunne samarbeide er viktig bl.a i forhold til lek, og samarbeidet i denne sammenheng handler om enighet, gjensidighet og turtaking.
2. ANSVAR – å ta ansvar
Å kunne ta ansvar er også en del – å kunne forholde seg til regler, å kunne si hva man mener og hvilke behov man har, kunne delta i aktiviteter og oppgaver som blir gitt, kunne ha en viss oversikt over egne leker og klær.
3. EMPATI
Å kunne sette seg inn i andres situasjon og handle ut fra det. Å kunne forstå at andre reagerer eller tenker annerledes enn en selv, men likevel kunne leve seg inn i det, anerkjenne det og handle ut fra det.
4. SELVKONTROLL
Å kunne holde tilbake litt av seg selv i samspill med andre. Å kunne planlegge og vurdere egen adferd. Å kunne utsette egne ønsker og behov i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser. Å kunne takle konflikter. Å kunne tåle at andre har ønsker og behov som går på tvers av ens egne, og i blant fire på egne ønsker og krav.
5. POSITIV SELVHEVDELSE
Å kunne hevde egne meninger, ta kontakt med andre, engasjere seg i lek og samtaler som er i gang og våge å stå imot gruppepress. Det betyr egentlig å kunne anvende den sosiale kompetansen man har i aktuelle situasjoner. Å ha en generell optimisme i forhold til at det de gjør vil bli akseptert og tatt godt i mot.
6. LEK, GLEDE OG HUMOR
Lek er det viktigste i livet for barn! Evne til rollelek med andre blir derfor en forutsetning for å mestre det sosiale samspillet. Rolleleken gir barna mulighet til å bli kjent med seg selv og med andre, og erfaringer som fremmer deres sosiale kompetanse. Lek gir glede!